Olav Haralds(s)on? St.Olav(s) Hospital?

Folk må tydeligvis nå for tiden se en genitiv-s for å oppfatte at de har å gjøre med genitiv (eigeform). Plutselig har folk begynt å putte en ekstra s inn i Olav Haralds(s)on, og St.Olav Hospital som ble skrevet slik ved navneskiftet fra Regionsykehuset (synes jeg å huske) – er blitt utstyrt med en s og er blitt St.Olavs  Hospital, enda i Trondheim by ligger det en kirke som heter St.Olav domkirke.

Lars Roar Langslet skriver Olav Haraldson med enkel s i sin bok om ham – utkommet 1995, men Erik Gunnes skriver med dobbel s – ss, i sin bok om Erkebiskop Øystein i 1996. Jeg skriver med enkel s, men blir rettet av avisene til dobbel – ss. (Jeg blir like forbanna hver gang!)

Hva da med Olav Trygvason? Her ligger genitiven i a-en!

«Hvorfor står det Jesu oppstandelse uten s i Jesus?» spurte min lille elev på 10 år fra Eritrea. Jeg underviste henne for den katolske 1.communionen ifjor. «Ifjor lærte vi en gammel julesang,» sa hun videre, «Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderum – der var det heller ingen s, og jeg spurte lærerinnen hvorfor det ikke var noen s i Jesus. Lærerinnen sa at det visste hun ikke, men hun skulle finne det ut. To dager senere kom hun tilbake og forklarte meg det.»  (Ikke mange av mine elever gjennom 30 år har vært så oppvakte og har hatt så skarp hukommelse og iaktakelsesevne!) Jeg forklarte henne at dette er genitiv, hvordan og hvorfor. «Dette er Jesus sin oppstandelse, og Jesus sitt «føderum» og ingen annens,» sa jeg.

Hva da med Olav Tryggvason? Genitiven ligger i a-en. Noen har forsøkt seg på å skrive Tyggvesen og Tryggvessen, fordi de ikke klarer å oppfatte genitiven i a-en, men de har ikke vunnet frem. Hvorfor vinner da folk frem med å putte inn ekstra s-er i Haralds(s)on og St.Olav(s) Hospital? Logisk nok må de da også begynne å skrive – Olssen, Håkonssen, Magnusssen o.s.v. Jeg kommer nå med en bok til Olsòk om Olavsjubileet i Frankrike i 2014, der skriver jeg Olav Haraldson med enkel s hele veien. Jeg støtter meg på Lars Roar Langslet og flere med ham. Dessuten har vi lært at vi skal unngå konsonantopphopning: Helst ikke flere enn 3 konsonanter sammen – maksimum! Altså: Haraldson!

Glærum, 2.Pinsedag – 2019.

Dordi Skuggevik

Skrevet av

dordis

Lektor, cand.philol, forfatter og samfunnsdebattant.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *