Stangvik kirke er i kraft av sin størrelse, sine akustiske forhold og sin plassering i geografien, konsertkirken på indre Nordmøre. Når det ansettes ny organist der, angår det oss alle, ikke bare medlemmer av Kirken den norske. Dessuten tror jeg, uten å ha undersøkt det, at mye av driftsutgiftene og lønningene i den tidligere norske statskirken fremdeles betales av våre alles skatteinnbetalinger.
Surnadal kommune omfatter to prestegjeld, og i hvert prestegjeld er det tre kirker som betjenes av en prest og en organist. Begge prestegjeld har prester i helstilling, men det merkelige er – at mens Surnadal prestegjeld har organist i helstilling, er nå organiststillingen i Stangvik redusert til 60%. Det ble gjort da Bernt Bøe sluttet i helstilling og Hedda Hansen Berg tiltrådte i stillingen – som ble redusert. Forstå det den som kan.
Dessverre skar det seg mellom den nye presten og den nye organisten i Stangvik, uten at vi har fått vite hvorfor, og den nye kirkemusikeren i Stangvik leverte sin oppsigelse etter bare et halvår. Min teori er at vi er vitne til den gamle historien med at teologen overkjører kirkemusikeren, dessverre. Menighetsrådene har det også med å overkjøre organistene, og begge parter kappes om å usynliggjøre organistene. Organistene respekterer prestene, men prestene respekterer ikke organistene, enda begge profesjoner har omtrent like lang studietid innen sine fag.
Stangvik var nå så heldig at Erling With Aasgård søkte på den 60% stillingen, fordi han kunne kombinere de 60 % med videre karriere som konsertorganist, og han var blitt gjort oppmerksom på at han kunne bo i den nå ubebodde fine prestegården i Stangvik, siden den nye presten heller vil bo på hytta si i Valsøyfjorden.
Ettersom Aasgård er oppvokst på gården ved siden av Åsskard kirke, og hadde sin første tid på orglene i Åsskard og Stangvik kirker, og har en lang fartstid også i utlandet som en fremragende konsertorganist, skulle en tro at alle i hjemkommunen ville rope Hurra! og Halleluia! for at han nå – i en alder av 51 år, ville komme hjem og opprette base i Stangvik. Men nei, slik gikk det ikke, for kirkevergen i Surnadal hadde tydeligvis lovet stillingen til sin venninnes mann og makker – Bjørn Vevang, en organist som ifølge internett – fikk sin oppsigelse overbragt fra Melhus kirkelige fellesråd på en selveste julaften, etter en lite vakker prosess rundt det å skaffe Melhus kirke nytt orgel. Bjørn Vevang var i den grad utlovet stillingen i Stangvik på forhånd – av kirkevergen i Surnadal, at han flyttet inn i den tomme prestegården i Rindal med sin familie, og med alt på plass, fikk han stillingen i Stangvik.
Saksbehandling og møtepapirer skal også i et kirkelig fellesråd være gjenstand for transparens og offentlig innsyn, så igår leste jeg Aasgårds brev til medlemmene i kirkelig fellesråd og til medlemmene i soknerådene i Stangvik prestegjeld, der han kommenterer saken i ettertid. Et meget høflig, klokt og velskrevet dokument. Han skriver der at han ble gjenstand for et 140 min. (!) langt intervju torsdag 20.juni. Neste dag ble han oppringt av kirkevergen og informert om at Vevang hadde fått stillingen. Aasgård trakk da sin søknad muntlig – i telefonen. Likevel står det å lese i kirkevergens utskrevne vedtak i saken den 24.juni – at han står innstilt som nr. 2. Kirkevergen presiserte til Aasgård at han og Vevang på faglig grunnlag ble sett som «jevnstilte» – men vi vet at Aasgård både har lenger fartstid på orgelet og en helt annen historikk som konsertorganist, så at han ble innstilt som nr. 2 er mer enn merkelig. Aasgård skriver til slutt at han er blitt utsatt for en «rigget prosess». Det har han nok rett i.
Som gammel saksbehandler er jeg noe forbløffet over at kirkevergen, som saksbehandler, kan foreta et kjempelangt intervju med en søker den ene dagen, og allerede neste dag gi ham telefonisk beskjed om at han ikke fikk stillingen. Hun burde ha intervjuet ham langt tidligere og skrevet det inn i sakspapirene som hun så skulle ha sendt til fellesrådet til betenkning før drøfting og vedtak på møtet. Hun kan ikke grunnreglene for saksbehandling – eller hun gir blaffen i dem og legger opp til et raid og et kupp overfor fellesrådet.
Kirkevergen er saksbehandler for et kirkelig fellesråd. Fellesrådet vedtar eller forkaster saksbehandlers innstilling. Kirkevergen, også som daglig leder, er den som iverksetter fellesrådets vedtak. Over fellesrådet står det merkelig nok – ingen appellinstans. Når det i denne saken har seg slik at fellesrådet har gjort vedtak om gjennomføring av denne «riggete prosessen» – så sitter fellesrådet med en stygg flekk på sitt rykte. Deres samtale med Gud på kammerset etterpå ville vært interessant å være vitne til.
Elefanten i rommet:
Det er en kjempestor elefant i rommet i denne saken, og det er det som vi alle kjenner til gjennom media – nemlig at Aasgård, for en tid siden, hadde et kollaps på orgelet akkurat da en konsert med Nidaros guttekor begynte i Oslo domkirke, og han ble kjørt i ambulanse til sykehuset. Tungene vagget og sladderkjerringene stod på – og ryktene gikk om både dette og hint. Aasgård er en meget profesjonell mann, og jeg har skaffet meg greie på at han oppsøkte alle nødvendige faginstanser i situasjonen. Men, som H.C. Andersen har forklart oss: Den ene fjær blir til fem høns, og er ryktene føket avgårde med vinden, er det ikke lett å få dem på plass igjen. Da blir spørsmålet: Hvis kirkevergen så det som nødvendig å intervjue Aasgård 140 min.(!) dagen før avgjørelsen i saken – gikk hun da inn på dette i saksfeltet – eller ble denne saken her stående i rommet som en elefant ingen ville se, og som alle var for feige til å spørre om? Tror fellesrådet at det er denne kollapsen som gjør at Aasgård nå søker seg hjem? Er de redd det skal gjenta seg? (Jeg har selv hatt et kollaps for 17 år siden, men det har ikke gjentatt seg!)
Trolig er årsakene til at han søkte Stangvik helt andre, trolig av privat karakter – som ingen har rett til å spørre ham om. Det som i alle fall er klart som dagen, er at fellesrådet bør legge seg flate og be både Gud og Aasgård og Vevang om tilgivelse. De bør reversere saken, tilsette Aasgård, betale Vevang for prematur flytting til Rindal – på falske premisser, si opp kirkevergen for «rigget saksbehandling» og så fratre sine verv. Ellers vil ikke fellesrådet få fred hverken med seg selv, med kravene til god saksbehandlingsskikk eller med Gud i sitt lønnkammer. Amen.
Glærum, 3.juli – 2019.
Dordi Skuggevik
