17.mai 1940 gjorde far som han pleide å gjøre – han gikk ut og heiste flagget i flaggstangen i hagen foran den lange nordmørslåna i Oppigard Glærum. Deretter tømte han geværmagasinet i en salutt for Fedrelandet.
Naboen, mors fetter, kom løpende og ropte:
E du tollinn mainn! Vet du ‘kje at det e tysk’ra inni Bekketun?!
Det vet e godt, sa far.
Ikke lenge etter kom en tysk soldat opp bakkene og spurte hva som foregikk, for han hadde hørt skyting. Far forklarte at det var Norges grunnlovsdag og nasjonaldag, og på denne dagen pleide han å heise flagget og skyte en salutt for Fedrelandet, sa han.
Den tyske soldaten slo hælene sammen, presenterte gevær, gjorde helt om og marsjerte nedover bakkene igjen.
Mens dette foregikk, stod naboen oppe under løa si og fulgte med på det som skjedde. Etter krigen ble naboen ansett som «god nordmann», men det ble ikke far.
9.mai – 1945:
Natt til 9. mai 1945 var det stygt vær, forteller min yngste bror Ole Kristen (f.1936) – i 2019. Far gikk ut denne natten og dro ut bolten som holdt flaggstanga oppe – slik at flaggstanga falt ned. Den var en aldersstegen flaggstang, noe morken av elde, så da den deiset i bakken, gikk den i stykker og lå bortover jorda, brukket på flere steder. Det er siden ikke blitt reist noen ny flaggstang i Oppigard Glærum.
(Utdrag av min kommende bok: Den tause generasjonen.)
Glærum, 17.mai 2020.
Dordi Skuggevik
