Prestgar’n i Rindala sin fremtid.

Jeg har lenge vært opptatt av de tomme prestgardene i Norge. Grunnen til at de står tomme, er at presten blir skattet ihjel fordi prestgarden regnes som «tjenestebolig» – ikke som vanlig utleiebolig.

En prest stod fram på TV for et par år siden og forklarte dette. Han hadde nominell husleie på 4.000 pr. mnd. – men så ble han skattlagt for «tjenestebolig» – slik at reell husleie ble 14.000. Det kan ikke en familie tåle, så resultatet er blitt at de flotte og ærverdige prestgardene er blitt stående tomme, dessverre, og prestfamiliene finner seg bolig et annet sted i prestgjeldet.

Siden det er organisten som leier og bebor prestgarden i Rindala pr.dato, regner jeg med at boligen da ikke blir regnet som «tjenestebolig» – og at han da betaler nominell husleie.

Prestgarden i Rindala bør sikres for kirkelig bruk – til undervisningsrom, møterom og kirkekafferom. Dessuten vil det snart bli bruk for kontorarealer, for en dag må det gå opp for folk i Rindala at de nå er flyttet over til Nidaros bispedømme, og til Trøndelag fylke, og at de ikke kan holde på med dette hybridopplegget med Surnadal, som tilhører Møre bispedømme og Møre og Romsdal fylke. Om ikke rindalingene tar affære sjøl, så vil de plutselig en dag våkne opp til at autoritetene i Trøndelag fylke og Nidaros bispedømme vil påføre dem endringene fra sentralt hold.

Samtidig vil det bli slutt på å sende sine videregående elever til Surnadal videregående skole og det vil bli slutt på å sende kulturskolelever til Surnadal. Da kan det også bli aktuelt med lokaler i den store prestgarden til kulturskolens undervisning, spesielt hvis organist Bjørn Vevang klarer å skaffe tilveie et skikkelig flygel i Rindal kirke, rett ved. Han bør vel få «amplei» som lærer i orgel og klaver i Rindal – heller enn å ha en bijobb i begravelsesbyrået!

Skolen slutter nå med å undervise kristendom slik det skal undervises, derfor må Kirken sørge for tilgang til egne undervisningslokaler, hvor Kirken selv kan undervise barn og unge. I Surnadal skjedde det i dette forholdet noe helt utilgivelig dumt da de rev gamle Øye skole ved Øye kirke. Der rev de undervisningsrom, kirkekafferom etc. Denne flotte trebygningen var dessuten bygd i samme nygotiske stil som kirken, og ville ha utgjort en flott og tjenlig del av kirkeanlegget.

Videre solgte Kirken v/Opplysningsfondet sitt –  forpakterboligen, fjøs og jord ved Øye kirke. Når Kirken hadde mistet muligheten til å overta gamle Øye skole, burde Kirken ha solgt prestgardsjorda og skogen, men beholdt bygningene, både fjøs og stue, og bygget dette om til en del av anlegget for sosiale aktiviteter og undervisningsrom. Bygget på Skei kan aldri erstatte de tapte mulighetene som her er nevnt!

– Men, i Norge har Kirken enda ikke forstått hvor viktig det er med sosiale rom og undervisningsrom ved siden av kirkebygget. Det forstod de norske emigrantene da de måtte bygge opp sin egen kirke fra grunnen av i sitt nye land USA, uten noen stat å støtte seg på. Derfor finner vi alltid et hus for sosiale aktiviteter ved siden av de norskamerikanske kirkene i USA, og ved alle katolske kirker.

Dessuten har vi nå det forholdet i Norge, at indremisjonsfolket selger sine bedehus og overtar kirkene. Kirkene blir omgjort fra sakrale rom – dit folk gikk for å møte Gud, til forsamlingslokaler der folk går for å møte hverandre i stedet for Gud, og der folk sitter og snadrer i kirkebenkene mens formkakesmulene sprer seg på gulvet til lukten av kaffe – mens Gud gjemmer seg i veggene! – Jaja, resultatet er at de gamle «høykirkelige» nå forlater de «lavkirkelige» og trekker over til Den katolske kirke – eller forsvinner ut i tomrommet hos «Humanetikerne».

Prestgarden i Rindala er et særdeles flott bygg, flott plassert i forhold til Rindal kirke, med stort potensial til å skape rom for et blomstrende kirkelig liv. Å selge denne flotte låna til en organist  – eller noen annen privat person som forsvinner fra bygda igjen om noen år, det blir ganske hodeløst – ja, simpelthen tåpelig! Ja, trist! Jeg håper Riksantikvaren vil forhindre slik hodeløs gjerning. Jeg sender dessuten dette skrivet til den nye preses i Den norske lutherske kirke – til betenkning, fordi dette gjelder nesten alle prestgarder i Norge nå. Preses har ingen tid å miste i denne saken.

Glærum 10.10.2020.

Dordi Skuggevik

Rindal skoles katolske rektor 1987-89.

Skrevet av

dordis

Lektor, cand.philol, forfatter og samfunnsdebattant.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *