«Pinseraid» i Norges kirkelige hjerte – Trøndelag.

«Pinseraidet» i den katolske infrastrukturen i Trøndelag – med Ulla fra Dresden/Hamnes er fullført:

Etter levering Pinselørdag av restopplaget av «Utvandringhistorie fra Nordmøre» til Wangsmo Antikvariat – orgelmeditasjon i Nidarosdomen med Erling With Aasgård og miniretrett i Birgittaklosteret lørdag ettermiddag/kveld, og overnatting i klosteret, bar det Pinsedags morgen til Tautra med også foredragsholder Sr. Anne Elisabeth i bilen.

Sr.Anne er en tung teolog med doktorgrad fra sitt hjemland USA – og hun brettet ut Lukas-evangeliet for oss så vi fikk både oversikt og innsikt.

Hun ville besøke en døende venninne på St.Olav før vi tok på veien til Tautra. Fr.Dominic ble også med i bilen. Han skulle være med for å gi venninnen sykesalvingen til trøst og oppmuntring. Så bar det omsider til Tautra, etter å ha satt av Fr. Dominic nede i byen.

Sr.Hanne ventet oss som ikke rakk Non på Tautra, med dekket kaffebord, og så kom Tautras første priorinne inn og fylte hele rommet med sin utstråling. Sr.Rosemary trosser sykdomsangrep og 84 år og sykler hver dag over moloen til fastlandet! Vanskelig å rive seg løs, men vi trøstet oss med at vi kanskje kunne havne på samme avdeling i Himmelen – så samtalen kunne vare evig. Hun presiserte at hun gjerne ville til Himmelen NÅ! Det tror jeg neppe Gud har noen planer om.

Ulla fikk besøkt de gamle klosterruinene på Tautra også, og dermed satte vi kursen mot Vesper på Munkeby. Jeg synes alltid jeg må ha med en kjølebag med godsaker til gutta der – røkelaks og tilbehør som regel. De kvitterte med alkoholfritt sprudlevann og en vidunderlig jordbærterte!

I byggeperioden tar de ikke inn overnattingsgjester, så vi fikk prøve Pilgrimsgården nede i bakken. Nye, deilige senger og god frokost i den gamle mastua! Anbefales!

Min Rossinante var ikke sikker på om det ville bli videre kjøretur, for etter køkjøring innover langs fjorden mot Værnes, nektet autosystemet å geare. Jeg lurte den med det manuelle systemet. Likevel kven den og strittet imot og forberedte kjedekollisjon på gamle E6. «Jesus, hjelp oss!» ropte Sr. Anne. Og det gjorde han.

Det minnet meg om en morgen med leiebil over Golden Gate Bridge i San Fransisco: Pierre Loiret fra Choeur Grégorien de Paris og jeg var på vei til gregoriansk kongress i Los Angeles. Jeg kjørte, og ved en forbikjøring ute på brua, praktiserte jeg det som heter «kick-down» i USA: Du klasker gasspedalen ned, og bilen kiler forbi den du vil passere i en fykende fart. Men, denne bilen hadde ikke noen kick-down-innretning – den bare skrek høyt uten å akselerere. Franskmannen ved siden av meg var helt stille og rolig, men så kommer det. «Etter dette blir jeg aldri mer redd for noe.»

Munkene på Munkeby tilbød billån for at Ulla skulle få se Stiklestad.

2.Pinsedag opprant, Rossinante var blitt helbredet om natten, og vi rakk Stiklestad og klosterruinene på Munkeby før messen 2.Pinsedag på nyklosteret. «Hvordan gikk det med bilen da?» spurte Fr. Joseph. «Jo,» sa jeg, «takket være bønner fra noen munker jeg kjenner og Olav den Hellige, gjorde nok Gud et under i natt. Bilen er helt helbredet.» Han så gledelig overrasket ut.

Crewet fra Sankta Rita katolske radio i Ålesund kom også til messen på Munkeby, og dronen deres ble fløyet over byggeplassen til siste byggetrinn. Følg med på Sankta Rita Radio!

Ulla fikk gått seg tur rundt på Steinvikholm til slutt, festningen Norges siste katolske erkebiskop lot bygge for å forsvare Kirken og Norge mot Danskekongen og Reformasjonen. Der øvde de allerede på «Olav Engelbrektson», Reformasjonsoperaen av Hoem/Sommerro som oppføres også i år i magiske augustnetter.

Etter lang motsols biltur hjemover, lastet med såper fra Tautra og ost fra Munkeby, etter to dager der vi ikke rakk noen middag, men spiste nødproviant i bilen, ble det «Husets biff» hos tyrkerne på NAPOLI på Skei. Anbefales!

Ulla, som pleier å komme fra hytta på Hamnes til våre buskkatolikkmesser på Skei, har nå fått overblikk over vår katolske infrastruktur i Norges kirkelige hjerte – Trøndelag. Det syntes hun var veldig interessant. Men, vi går nok begge tidlig til sengs etter dette raidet.

Bildene viser trøndere som ruster seg til Olsòk. Især han med fleskeskinka har jeg sansen for…!

(Bilder på Facebook.)

Glærum, 3.Pinsedag – 2022

Dordi Skuggevik

5Aase Strand, Erik Aukan og 3 andre

Skrevet av

dordis

Lektor, cand.philol, forfatter og samfunnsdebattant.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *