Som protestant deltok jeg aldri på Nattverden, for det ble aldri forklart noe om den eller undervist om den, og det var liksom bare de «frelste» som deltok. Vi andre satt nede i kirkebenkene og følte oss uverdige og utenfor.
Som katolikk er Nattverden en livsnødvendighet, måten vi stadig styrker festet for oss som gren på vintreet Kristus. Som han sa: – Jeg er vintreet, dere er grenene.
Jeg begynner alltid min undervisning av en katolsk 10-åring med å tegne et juletre på 1.side i elevens arbeidsbok, og mens eleven fargelegger og tegner på lys og pynt, forteller jeg om Jesus som sa: – Jeg er vintreet, dere er grenene. Deretter siterer jeg Pater Olav fra en messe på NRK radio:
– Fordi vi ikke har vintrær i Norge, kan vi si at Jesus sa: – Jeg er grantreet, dere er nålene.
Jeg sier så til eleven: – Hver gang vi mottar Nattverden, sitter vi bedre fast på «juletreet» – som er Kristus, som er Kirken, Kristi legeme.
Foto: Prestekragen og adorasjon av Kristi legeme i parken ved Vainndammainn i Kristiansund, under ombæringen av Kristi legeme i byen, her omkranset av våre 1.communianter denne dagen.
Den katolske kirken har en stor og vakker pedagogikk som omgir Nattverden, som vi ser det her.
Dagen når 10-åringen mottar sin første Nattverd/Communion, er en stor og vakker dag i en katolsk familie.
Communion, sier vi katolikker om Nattverden. Det betyr fellesskap.
Prestekragens gule knapp er en fin illustrasjon av Nattverden/Communionen som felles sentrum og tilknytningspunkt i den katolske kirken. Kronbladene kan representere de forskjellige ordenene, de forskjellige individene i kirken, men alle festet sammen av Communionen, i Kristi legeme.
Glærum, Skjærtorsdag 2024,
Dordi Skuggevik
