Av hensyn til alle de flotte prestene jeg har kjent og kjenner i Den katolske kirken, vil jeg be Aftenposten om å beklage oppslaget i øverste høyre hjørne av forsiden lørdag 2.mars. Oppslaget har såret svært mange i det katolske fotfolket, for vi vet at dette er «twisted news» – som ikke stemmer med virkeligheten.
Inne i avisen leverer den dyktige journalisten Helle Aarnes en godt gjennomarbeidet artikkel på 5 sider. Opplysningen hennes der om at 99,9% av overgriperne IKKE lever i sølibat – det samsvarer ikke med oppslaget på forsiden. Altså: 0.1% av seksualovergripere lever i sølibat, så det er ikke sølibatet som utløser overgrepene.
Jeg savner en statistikk i artikkelen over misbruk som jeg så for 4-5 år siden – der Den katolske kirke kom på 5.plass. På 1.plass kom evangeliske legmannsbevegelser, på 2.plass kom misbruk innen husets fire vegger – i familien – ellers husker jeg ikke hvem som kom på 3. og 4. plass. Så hvorfor tar Aftenposten ut kanonene og fyrer løs på dem på 5. plass, og ikke dem på 1.2.3.4.-plass?
Statistikken ellers i artikkelen er betenkelig, fordi her regnes det overgrep over svært lange tidsperioder: Nederland – 36 år, Tyskland over 68 år. I Pennsylvania-rapporten regnes det over 57 år – mens det gjennom tidsspennet der – de siste 16 årene, bare er begått 3 overgrep – etter at biskopene i USA sterkt lyssatte misèren på slutten av 1990-årene, etter at Pave St.Johannes Paul II sa det veldig greit til dem: «Meld dem til politiet!»
Artikkelen tar heller ikke høyde for at Den katolske kirke er verdensomspennende, og at i forhold til den store medlemsmassen er det ikke prosentgrunnlag statistisk for å slå til med det vulgære oppslaget på forsiden til Aftenposten om at Den katolske kirke er «full av seksuelle overgripere»!
Åshild Ulstrup har i sine bøker vist oss at folk har forskjellig seksualdrift, men mange tror visst at den er likt fordelt i menneskeheten. Ulstrup viser at mens noen er hyperseksuelle, så er andres «drive» ganske middels, og noen er til og med aseksuelle, de interesserer seg ikke for det seksuelle i det heletatt. Når noen derfor går inn i et frivillig sølibat, så har de nok vurdert svært nøye hvordan de kan leve med det. Vi skal også huske på her at mange lever i ufrivillig sølibat – som min søster en gang påpekte: «Tenk på alle dem som lever alene i sine hus rundt i norske grender og daler, uten å ha sjanse til noe seksualliv,» sa hun. Men, de blir jo ikke pedofile overgripere av det!
Det er en kjensgjerning at mange pedofile har prøvd å temme sin pedofili med å gå inn i sølibat, men det har sjelden fungert, fordi det har dreid seg om en fornektelse av et personlighetstrekk, uten å forholde seg til det. Når så søknaden til prestegjerningen i den katolske kirken har gått ned, så har man ikke gått grundig nok inn i kandidatens motivasjon, og dessverre har da mange pedofile sluppet igjennom. Det ser vi i Aarnes sin artikkel at kirken selv gjør noe med nå, i veldig grad. Det tok lang tid før problemet kom opp til kardinalnivå og derfra opp til Vatikanet, ifølge en nær venn som er pensjonert biskop i USA. Derfor gikk uvesenet sin gang med å prøve å ordne opp på lokalt plan, sa han.
Jeg ser nå frem til at Aftenposten, i rettferdighetens navn, leverer flere artikler om misbruk av barn – også i andre miljøer, og ikke bare henger ut den store Verdenskirken. Dessuten skal en vokte seg vel for å blande sammen Kirken med stor K og Kirkens tjenere. De siste er bare mennesker.
Glærum 5.mars – 2019.
Dordi Skuggevik
