La det være sagt med én gang: Jeg leste denne boken fortere og fortere, og jeg burde lese den en gang til – sakte og grundig, før jeg skriver om den, men føler at jeg må si noe om denne boken – straks!
Inger Cecilie Stridsklev er lege, spesialisert innen kreft. Derfor er hun vant til å uttrykke seg kort, konsist og faktaorientert. Hun regner med at leseren er i stand til å trekke konklusjonene når hun legger faktaene på bordet. Av og til får vi en korthoggen hjelp til det. Hun tillater seg en del humor, ironi og sarkasmer som for mange kan være en utfordring – som blir vel enigmatisk/gåtefull, av og til.
Inger Cecilie Stridsklev har samlet kunnskap om siste verdenskrig og oppgjøret med Nasjonal Samling etter krigen – over lang tid, ja, hele livet – innen familien, hvor både mor, mormor (fra England) og morfar var medlemmer i Nasjonal Samling fra bevegelsen oppstod, og i bøker og media over mange år.
Sensitiv overfor den vanskelige mobbesituasjonen NS-barn har befunnet seg i under oppveksten, som nå også etterhvert barnebarn og oldebarn befinner seg i – 75 år etter krigen, har hun organisert «Vennetreff for NS-barn» der også barnebarn og oldebarn etterhvert dukker opp på sammenkomstene. Hver gang inviteres foredragsholdere og hver gang serveres det lapskaus og kaffe. Internettside er det også blitt. Her får folk komme til orde og lufte sine innestengte fortrengninger og frustrasjoner, sin sorg og sitt sinne.
Dr. Inger Cecilie har selv vært pasient i nær fortid – med en tung behandling for kreft. Det ser ut til at det er i denne sykdomsperioden hun har forstått at hun må sammenfatte all kunnskapen hun sitter inne med, og få den sikret mellom to permer – og det er ganske nylig, mens krøllene har vokst ut igjen etter cellegiftkuren, at hun har fått boken trykket på lokalt trykkeri i Skien, hvor hun bor i morforeldrenes hus.
Boken er en helt egen sjanger, komponert av forfatteren – uten noe skrivekurs, uten eksterne konsulenter eller eksterne redaktører. Vi får rett linje ut fra den som vil si oss noe, fortelle oss noe. Hun legger sin egen familie inn mellom Historiens møllesteiner, med alle tragiske konsekvenser medlemskapet i Nasjonal Samling fikk. Som biter i en stor collage, hvor vi ikke helt finner retningen kanskje, til å begynne med – stiger både familiens tragedie og Norges tragedie opp foran oss – men mest stiger Inger Cecilies mor opp foran oss – en fantastisk kvinne med store utfordringer i livet, som klarte brasene helt til en hjernesvulst satte punktum for en gigant av en kvinne. Inger Cecilie trenger ikke si det – vi ser det selv ut fra de oppgavene og prøvelsene hun ble utsatt for i livet.
Mot slutten tar boken veldig fart, og teksten fanger leseren i veldig grad der forfatteren systematisk stikker hull på alle løgnene som i 75 år er blitt fremsatt som sannheter i historiebok etter historiebok i norsk skole.
Det mest fascinerende avsnittet mot slutten er Straffen for å tenke annerledes, der hun setter opp tredelte avsnitt om hva jøder er blitt utsatt for opp gjennom historien, hvordan Nazistyret gjentok det og hvordan NS-folk ble gjenstand for samme type strategi etter krigen. F.eks. nevner hun Synoden av Clairmont i år 535 – Lov om det samme i 1933 – der jøder ikke må inneha offentlige embeter, og det samme overfor NS-medlemmer etter krigen her, instigert av Gerhardsen-styret. Listen går helt fra år 306 til oppgjøret med Nasjonal Samling etter krigen.
Deretter kommer kapitlet Tapte muligheter til dialog og forsoning. Her lister hun også opp en rekke situasjoner hvor dialog og forsoning kunne ha vært gjort mulig, men som ble «tapte muligheter».
De 18 bruddene på selveste Grunnloven som ble gjort under oppgjøret med Nasjonal Samling bør gi søvnløse netter for dem som ikke før har visst om råkjøret mot Grunnloven med Gerhardsen i spissen. Det er nok her vi finner den største delen av årsaken til at hun snakker om «Landet som sank». Tittelen kan være tvetydig – for mytens land som sank i havet var Atlantis, en hildring som forsvant – her: Nasjonal Samlings visjon av Norge – hva det kunne ha vært/blitt.
Helt til slutt setter hun inn Nasjonal Samlings program. Det er første gang jeg har kunnet lese det. Det er lett å forstå at folk kunne støtte dette programmet, og at de meldte seg inn i denne bevegelsen, for Nasjonal Samling var i utgangspunktet en bevegelse som ikke skulle bli noe parti.
Dr. Inger Cecilie Stridsklev har gitt oss en kortfattet og kondensert bok om dette dramaet – der hun også tar i bruk relevant diktning og andre ytringsformer. Vi skal være glad hun ikke ble skamklippet av en ekstern redaktør! Det sørget cellegiften for! Men med krøllene utvokst igjen, er det å håpe at hun står stormen som vil følge denne boken, som også er en særdeles viktig kildestoffsamling for dagens historikere. Foreløpig har norske media prøvd å late som om boken ikke er utkommet. Avisene som har sagt de vil anmelde boken, skriver likevel ikke noen anmeldelser. Damen som skrev en kronikk om boken, fikk den ikke inn i noen avis. Slik sørger norske media for at muligheter for dialog og forsoning som denne boken kan legge opp til – igjen blir de tapte muligheter.
Bokteknisk vil jeg håpe at nye opptrykk av boken vil bli trykket på lettere og mattere papir, for boken blir veldig tung av det tjukke litt glansede papiret. Typene er ganske små, spesielt i alle faksimilene som det er viktig å lese, og de blir vanskeligere å lese når det skinner i papiret. Format A4 var nok nødvendig på grunn av alle faksimilene som er tatt med, men det var synd at ikke selve teksten ble trykket 2-spalters der det var mulig, for det er tungt å lese så lange linjer.
Bøker på eget forlag er tunge å selge og å distribuere. Det er arbeidsomt å skulle sende ut alle bøker selv. (Egen erfaring!) Men, boka finnes på listene hos Ark og Norli. Det gjelder å få den inn i Sentraldistribusjonen.
Las Palmas – St. Nicholas dag og Spanias grunnlovsdag,
6. desember – 2019.
Dordi Skuggevik
