Bautaer til besvær

Eidsvoll-søylen, Snorre-bautaen, Kong Olav V-søylen, Stiklestad-søylen: Alle har vært kontroversielle. Et par luftige synsere har i Adresseavisen endog tatt til orde for å rive Olav Tryggvason-søylen. Stiklestad-søylen – eller «Nazi-bautaen» som mange ynder å kalle dette monumentet – stiller ikke alene i sin klasse med omstridte monumenter.

Eidsvoll-søylen som skulle stå foran Stortinget og påminne oss om fedres innsats på Eidsvoll i 1814 – ble liggende knekt og for vær og vind i en veigrøft i Oslo-området, helt til motstandsmannen som eide Elveseter Hotell i Bøverdalen, satte den opp på sin eiendom, gav den det nye navnet Saga-søyla, og døpte om Kristenrettens far, Olav den Hellige, på toppen – til – Harald Hårfagre. Han var ikke snauere enn at han samtidig laget et museum ved siden av – hvor vi kan se flere flotte arbeider av vår store billedhogger prof. Rasmussen. Der så jeg den, med Galdhøpiggens snødekte topp og fjokande skyer som bakgrunn. Dette var  rette stedet, så jeg – for foran Stortinget – som var den tiltenkte plassen, der ville den slått byinteriøret til marken. Sagasøyla i Bøverdalen er så tidd ihjel av norske media, at folk holder på å kjøre rett i elva når de kommer rundt svingen, og ser den rage opp – helt uten forvarsel.

Kong Olav V-søylen, av vår store billedhogger Knut Steen, har også funnet sin rette plass: Vår seilerkonge skuer vestover havet, der han nå står. Felles for Eidsvoll-søylen og Kong Olav V-søylen er at enkeltindivider med dypere forståelse og større horisont, har reddet dem fra vankunne og synsing.

Snorre-bautaen på berget nedenfor Slottet i Oslo ble fjernet etter krigen, fordi den var blitt satt opp da Nasjonal Samling var i lederposisjon i landet. Totto Osvold fortalte på radioen her om dagen at idéen bak Nasjonal Samling faktisk fikk sitt startpunkt i 1907, i miljøet rundt statsminister Michelsen – som en følge av 1905 og innsatsen til rederen fra Bergen. Idéen var at folket skulle stå sammen, ikke splittes av partisystemer, klassekamp eller revolusjoner. At idéen bak Nasjonal Samling var så gammel, var helt nytt for meg, enda jeg ble født 4.mai 1945, og slik lever i mitt 72. år nå! Nasjonal Samling plantet Snorre-bautaen på Slottsberget midt i Oslo, for å påminne oss om hvem som gjorde oss til en nasjon. Hvor er Snorre-bautaen i dag?

Så var det Stiklestad-søylen – «Nazi-bautaen». For det første synes jeg vi skal bruke navnet Stiklestad-søylen, for jeg innbiller meg at det er en søyle. Jeg har nemlig aldri sett noe bilde av den i mitt lange liv. Står man i en diskusjonssituasjon og klasker ordet «Nazi-bautaen» i talerstolen hele tiden, så vil alle assossiasjoner om ting de som satte den opp, ikke hadde kjennskap til – formørke diskusjonens saklighet og retning – for de visste ikke noe om hvilke avsporinger som var på gang hos lederne i Tyskland. De visste ikke noe om jødeutryddelsen. Det de visste, var at Marxismen, Bolsjevismen og Sovjet representerte en ny hedendom, der mennesket i den kommunistiske ideologien blir redusert til en biff, og Gud skal dø. De hadde sin oppmarsj på Stiklestad for å avlegge et løfte til Norges evige konge om å forsvare Kristendommen og menneskeverdet. Slik var deres motiv og utgangspunkt. Noen tok konsekvensen av dette i så stor grad at de var villige til å risikere livet på Østfronten. Jeg vet det – fordi jeg har kjent så mange av dem – bønder, arbeidsfolk, prester og lensmenn m.fl.

Og – Solkorset? Det er et gammelt symbol der korset representerer Kristus og sirkelen evigheten. I taket på St.Nicholas-basilikaen i Myhra i Tyrkia – kunne jeg til min overraskelse se et solkors i et av hvelvene, i rødt og gult, fra ca.1600 år tilbake. Bildet står i telefonen min. Birgittasøstrene går i byen med Solkorset på hodet og Jesu 5 stigma avmerket med røde punkter. Birgittaklosteret har Solkorset på fasaden. Da jeg nylig gikk rundt i Sankta Catarinas by, Siena, oppdaget jeg at alle kumlokk i Siena er preget med Solkorset. For 5 år siden kjørte jeg gjennom Fyresdal, og tenkte jeg skulle se Quislings grav. Jeg fant mange Quisling-graver, de fleste bønder og prester, men ikke Vidkun Quislings grav. Jeg ringte en dame i Skien som sa: «Den graven ligger 5 minutters gange herfra!» Det som huskes fra den monumentale Middelalderens Gjerpen kirke, er de store, blanke solkorsene som pryder alle gavlene. Dem hadde ikke Nasjonal Samling satt opp, men Vidkun Quisling vokste opp med utsikt til dem fra Gjerpen prestegård hvor faren var prest.

Og Hakekorset? Ved Olavsjubileet i 1930, ble det laget en messehake for Nidarosdomen i sitrongul silke, overstrødd med små svarte hakekors. Sist jeg så den, ble den båret av Domprosten i Nidaros ved 1000-årsjubileet for byen. Da jeg reiste med båt ned Mekong i 2011, kunne vi plutselig se vestveggen i en kirke som stod helt ute på elvebredden. I toppen av hvert av de to tårnene stod det store, svarte hakekors. Så – om det skulle være både solkors og hakekors på Stiklestad-bautaen når den graves opp, så bør ingen få hjerteinfarkt av det!

Det er på tide at vi nå snakker om Stiklestad-bautaen med utgangspunkt i motivene til dem som satte den opp, og ikke bare gjentar 1945-mobbens ensrettede, rasende tanke.  Kan Adresseavisen la meg få se et bilde av Stiklestadbautaen før jeg dør? Grav den nå endelig opp og få satt den på plass. Dette blir bare for dumt! Det er over 70 år siden krigen. Ka e de no redd for karra?

Glærum, Olsòk – 2016

Dordi Skuggevik