Joshua French: Jeg gjorde noe.

Fredag 17.2.17. skriver Jostein Seljehaug i Kristiansund-avisen Tidens Krav at noe må gjøres for Joshua French, som går til grunne i fengselet i Kongo. Jeg gjorde noe: Jeg ringte til hans mor og sa at jeg visste veldig godt hvordan hun hadde det, for jeg gikk 18 morgener gjennom 3 kontrollposter i fengselet i Sihanoukville i Cambodia – for å besøke min sønn. Jeg rådet henne til å gjøre det samme som jeg fikk råd om fra fransk-vietnamesiske venner i Paris: søke hjelp hos den franske fremmedmisjonen. De hjalp oss gjennom den katolske sognepresten i Sihanoukville. Han er knyttet til fremmedmisjonen. Jeg sa også til henne at første morgenen jeg traff min sønn i fengselet, fikk jeg en gave av ham: boken «Et mord i Kongo» – av Morten A. Strøksnes. «Det er et hull i boken,» sa jeg til henne, « – der leseren selv må trekke slutningen, nemlig det faktum at skuddet må ha kommet fra skogen, hvor det hele tiden foregår en utstrakt utlovlig jakt.» Det ble stille i telefonen.  Hun kommenterte det ikke. Jeg fortalte henne at sognepresten besøkte min sønn i fengselet, han skaffet ham advokat, han var med i retten og oversatte hele tiden alt som ble sagt, han fikk forkortet fengselsstraffen til nærmere 1/3, han kom med nye klær da han ble satt fri, han losjerte ham i to døgn til han fikk tatt bussen opp til hovedstaden og kom seg på flyet hjem. Da sa mor til Joshua French: «Min sønn liker ikke Den katolske kirke.» Jeg ble ganske satt ut, og tenkte – at hvis det er viktigere å hate Den katolske kirke enn å berge livet, så får nå fyren bare dø i det rott’holet!

Jeg har fortalt denne historien bare et par ganger i en engere krets, fordi jeg har ikke villet  eksponere mor og sønn French, men etter å ha lest hva Seljehaug skriver, så må jeg bare fortelle det. Jeg må også si litt om hvorfor Joshua French og hans mor ikke vil ha hjelp av Den katolske kirke, fordi det er viktig å forstå det for å kunne hjelpe de to nå som saken er kommet så langt at det gjelder liv eller død for French.

Som Seljehaug skriver – mor til French er datter av et kjent misjonærpar. Norske misjonærer kommer fra det lavkirkelige Norge – Indremisjonen, bedehusmiljøet, det fundamentalistiske legmanns-Norge, og der er hatet til katolikkene dypt innarbeidet over århundreder. Før man ber Den katolske kirke om hjelp, så er man villig til å dø….Men: man er villig til å be pinsevennene om hjelp. En evangelist fra Sarons dal med stresskoffert prøvde seg i Kongo, men uten å få gjennomslag. Kongo er nemlig et gammelt katolsk land, og protestantiske evangelister og misjonærer av diverse slag er ikke velkomne, for å si det mildt. Mor til Joshua French la for dagen at de tilhører gruppen protestanter som misjonerer på katolikker (andre kristne) i diverse utland. Hun sa at de hadde fått et visst gjennomslag i Kongo – «for en av våre ble invitert til presidenten (tror jeg det var) sitt bryllup. De holdt altså på å få gjennomslag og innpass i de høyere lag av styringsapparatet i Kongo. Men tiden er gått, og Joshua French er i ferd med å gå til grunne.

Rundt 2010 – pluss/minus, hadde Kristiansund en lang, svart, elegant katolsk sogneprest fra Øst-Kongo, Pater Alexander. Han hadde vært prest i Roma i 14 år, snakket flytende fransk, italiensk, engelsk – og tok norsken på strak arm. Han er nå tilbake i Roma. Han kunne sikkert ha hjulpet Joshua French, men når French og hans familie ikke vil ha hjelp av katolikker, så får han betale prisen, og prisen er: Døden.

Seljelid forteller at Krf. følger opp saken overfor myndighetene. UD sendte sin mest egnede diplomat til Kongo for å hjelpe, men han kom ingen vei. Vi så det alle – på TV.

De katolikkhatende misjonærene fra Norge, som drar ut i verden og misjonerer på katolikkene i Afrika, Sør-Amerika og andre steder – ja, til og med i Paris!!! – de kan holde seg hjemme nå og i stedet prøve å befri muslimene her i landet fra Islam, for ifølge den store franske religionfilosofen Renan, som levde sist på 1800-tallet, er den største gjerning en kan yte en muslim – å befri ham/henne fra Islam. Misjonsmarken er kommet til dem – her hjemme i Norge, men de drar heller til Kongo for å misjonere på kristne katolikker, selv om dattersønnen til misjonærparet Hodne skal late livet i en svinesti i et bedritent fengsel i Kongo. Good Luck! Måtte Gud tilgi dere deres store dårskap!

Glærum, 17.februar – 2017

Dordi Skuggevik

 

Skrevet av

dordis

Lektor, cand.philol, forfatter og samfunnsdebattant.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *