Hvorfor skiftet Bondepartiet navn i 1959?

I Driva kan vi idag, på St.Hans-dagen 2020, lese om markeringen på Sunndalsøra – fredag 19.juni, av 100-årsdagen for Senterpartiet – d.v.s. Bondepartiet. Partiet ble stiftet som Bondelagets politiske organ i 1920 – i Kristiansand. Bondelaget feiret sitt 100-årsjubileum i 1996 med å gi ut 2 svære bind om sin historie.

Bondepartiet vokste ut fra Bondelaget, og derfra vokste også Nasjonal Samling ut. Det har jeg nylig funnet ut ved å hanke meg bakover i Nasjonal Samlings og Bondelagets historie.

Det var min farfar fra Skuggevik ved Tvedestrand – O.K. Skuggevik, som først begynte å tale om nasjonal samling – med små forbokstaver. Folk skulle altså stå sammen, vi skulle ikke ha klassekamp her i landet og derved risikere en forferdelig revolusjon som den folk nettopp hadde vært vitne til i Russland. Han var hele veien svært imot at bevegelsen skulle bli et politisk parti med store forbokstaver. Han meldte seg heller aldri inn i partiet med store forbokstaver, likevel ble han straffet etter krigen for et medlemskap han mente ikke å ha hatt.

O.K.Skuggevik var med fra begynnelsen – gjennom Fedrelandslaget med bl.a.  Michelsen og Nansen, han var med på opprettelsen av Landmandsforbundet som ble Bondelaget, han var med på opprettelsen av Bondepartiet – hvor han en tid satt som varamann på Stortinget, og han var nestformann i Bondelaget i tiden 1926 – 1934. Det ble Nils Trædal som etterfulgte O.K.Skuggevik som nestformann i Bondelaget – Skuggeviks gamle elev fra Amtskolen, fra vinteren skolen holdt til oppe på Fale i Sunndalen.  O.K.Skuggevik ville ha Fredrik Bruseth som sin etterfølger, skriver han i brev til Bondelagets formann Mellbye, men Bruseth var ikke motivert for det – og det ble Nils Trædal.

Da partiet Nasjonal Samling – med store forbokstaver, omsider ble et parti og stiller liste for stortingsvalget i Møre og Romsdal, krever Nils Trædal å få sikker plass på 2.plass, skriver O.K.Skuggevik i brev til Fredrik Bruseth. Dette har nok Bondepartiet/Senterpartiet lagt i glemmeskapet, fordi det passer dårlig med det bildet de har opparbeidet av Nils Trædal, mens de har gjort alt de har kunnet for å gjøre O.K.Skuggevik usynlig i sin historie. Trolig er det med bakgrunn i dette at Bondepartiet trekker seg selv inn fra en historisk høyreside som etterhvert ble ubekvem – og inn mot sentrum i politikken – når de velger det merkelige navnet Senterpartiet.

O.K.Skuggevik kom til Stangvik i 1888 som lærer ved Amtskolen. I nesten 40 år gikk alle årskull ungdom gjennom skolen han drev for dem som trengte en utdannings-sluse for å komme seg videre ut til utdannelse utenfor Nordmøre. «De forgudet ham!» var det et barnebarn av et par av hans gamle elever som sa til meg i forrige uke. Da Fredrik Bruseth organiserte et stilig selskap på Grand Hotel i Kristiansund for å takke sin gamle lærer og veileder i livet, var også Nils Trædal tilstede. Han er med på fotografiet som ble tatt.

Det er nå 75 år siden krigen sluttet. Senterpartiet trenger ikke lenger å gjemme sin historie og å gjøre O.K.Skuggevik usynlig. Det blir for dumt! Bondelaget kom ikke forbi ham i sitt bind I, men forfatteren av bind II ser ut til å ha lagt mye arbeid i å gjøre ham usynlig. Jeg er blitt oppfordret til å skrive boken om min farfar O.K.Skuggevik. Jeg holder på med det nå.

Forøvrig kan alle lese om Nils Trædals endelikt i Johan J. Jakobsens bok om Trædal. Jakobsen la mye arbeid i å avklare om Trædal omkom ved et ulykkestilfelle eller om han ble likvidert kvelden før han skulle gå opp i Stortinget og begjære riksrett for regjeringen Nygaardsvold. Det var nok en ulykke. Nygaardsvold kunne nok være glad for at Trædal omkom – uansett omstendigheter. Fordi noen trodde det dreide seg om «defenestrering» – død ved å bli kastet ut av et vindu – var det ingen som turde ta opp stafetten fra Trædal og reise riksrettsaken.

Da håper jeg at senterpartistene i vårt område vil vise seg mindre feige ved et neste jubileum. De må da kunne nok historie nå til å tore å ta sin store, gamle bondehøvding O.K.Skuggevik ut av glemmeskapet sitt! Jeg anbefaler dem alle å lese min kommende bok om ham og det landskapet han levde i.

Glærum, St.Hans-dagen – 2020.

Min 75-års dåpsdag.

Dordi Skuggevik

Skrevet av

dordis

Lektor, cand.philol, forfatter og samfunnsdebattant.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *