Jeg renner alltid avgårde til Gamlebyen og Gabinete Literario på Cairascoplassen, ved Café Madrid, for å finne ut om det er konserter der mens jeg er her i Las Palmas. Nå så jeg faktisk i VIVA at 5.desember skulle det være konsert, men ikke klokkeslett. Program: Beethovens Sinfonie Nr.7, stod det. Merkelig, tenkte jeg – en symfoni i det lokalet…? Det skulle bli arbeidsomt før en kunne sette seg ned på konsert der denne gangen.
Jeg gikk dit ens ærend dagen før – fredagen den 4. des. De siste årene er folket der inne blitt veldig avvisende. Jeg lurer veldig på hvem som forvalter dette vanvittig flotte huset, med ditto vakker konsertsal i 2.etasje, der jeg en gang hørte dette flotte koret av unge kvinner som avsluttet julekonserten sin med Jul’verset fra Stangvik – på norsk! (Herborg sier at det er ikke hun som har skaffet dem det mens hun jobbet og studerte her et år.)
En del av huset er utleid til restaurantdrift, men ellers har jeg inntrykk av at det er en innelukket herreklubb som har bemektiget seg herredømmet over herligheten. I første etasje møtes det en flokk eldre herrer, setter seg i sine Chersterfield-stoler i avisrommet og leser dagens aviser, mens de konfererer om verdens gang. Utenforstående er ikke velkomne. Det gufser av dem.
Men fredag banet jeg meg vei bort til resepsjonsdisken, og spurte om konserten lørdag – klokkeslett, om jeg kunne få kjøpe billett? Konserten skulle være mellom kl.12 og kl.14. Ikke noe billettsalg, nei. Jeg kunne komme lørdag og stille meg i kø kl. 11. Som sagt så gjort. Men da fikk jeg vite at konserten var på søndag! – og kl. 12.30. Jeg hørte begge dager en flott sopran som øvde oppe i 2.etg. og jeg hørte også noen som øvde på Vivaldi. Det blir nok flott, tenkte jeg – med stor forventning.
I dag, søndag, dro jeg avgårde slik at jeg var der 11.30, for å få billett. Banet meg forbi det tykke, røde silketauet som viste at her var det – Adgang forbudt! – Billett? sa mannen – det er gratis. – Gratis? Ja, skriv navnet ditt her og telefonnummeret ditt – p.g.a. Coronaen, sa han. Jøss! Gratis?! Dette var mitt 3 oppmøte for å få komme inn i dette smykkeskrinet av en sal – med verdens beste akustikk i et høyloftet, rektangulært rom som definitivt er bygget etter Det gyldne snitt! Fløtehvitt med mye krusedulleri i gull og felter i taket der Aurora – Morgenrøden, kjører sin strålevogn henover Himmelen og vekker menneskene til dåd og dyst, og de svevende ånder flyter omkring.
Jeg hadde god tid, og gikk opp i Katedralen og håpet på å få høre orgelet. Det fikk jeg, men etter noen minutter forsvant organisten, så jeg gikk ut på Anna-plassen og tenkte det var greit å ta dagens dessert m/kaffe – før en lang konsert, så jeg ikke skulle bli utslått av stoffskiftemedisinene jeg tar til frokost, mens konserten pågikk. De hadde «SITRONTERTE»! Mmmm!
Jeg hadde sett eldre damer med sammenrullede flagg nede ved Katedralen, og sjekket helgendatoene i hodet. I dag er det St.Nicholas-dagen, men Marias uplettede unnfangelse er ikke før den 8.12. – i overmorgen.
Det skulle vise seg at det var partiet VOX som hadde manifestasjon utenfor det flotte rådhuset, som ligger vis-à-vis Katedralen. Det var ikke så mange, men de hørtes godt. Et par damer hadde svøpt seg helt inn i det spanske flagg og viftet med delstatsflagget for Canariøyene. 3 politibiler var oppstilt nede ved katedralen denne søndags morgen. Og foran Katedral-døren stod han med batongen fra forrige søndag. Mellom de to oppmarsjeringene lekte masse barn helt uanfektet.
VOX er i norske media framstilt som den store stygge ulven helt på høyresiden i Spania. Men ved selvsyn kunne jeg se at her var det mange arbeidsslitte eldre og også mange yngre arbeidsfolk. Jeg kunne med selvsyn se at dette var de «vanlige» spanjolene som vil fortsette å ha landet sitt slik det er og slik det har vært, og som er klare for å forsvare Kristendommen og den kristo-vestlige kulturen og levemåten mot Islams store skarer som nå bestormer deres kyster, uten at de får særlig hjelp fra fastlandet.
Så ble det konsert. Overraskelsene stod i kø: Ikke ble det Vivaldi. Ikke kom det noen sopran som hadde øvd. Men – inn kom det en strykekvartett – som IKKE spilte Vivaldi. Gjennom masken på bratsjisten hørte jeg bare ordet Mendelsohn, og dermed bar det inn i en del av Mendelsohns verden som var helt ukjent for meg – men fantastisk!
Jeg ble for alvor kjent med Mendelsohn under Wagner-maratonet i Leipzig for 2 år siden, og forstod omsider at Wagner stammer – musikalsk, fra Mendelsohn. Jeg hadde heller ikke visst at Mendelsohn lenge var bærebjelken og utvikleren av Gewandhaus og Gewandhausorkesteret i Leipzig. Og vi fikk besøke Mendelsohnhuset og betrede det aller helligste: Mendelsohns beskjedne, men elegante arbeidsværelse.
Bratsjisten må ha annonsert strykekvartett nr. 2 allerede da de kom inn første gangen, for de dro rett i gang med 2.strykekvartetten uten at noe ble sagt – for i denne Coronaens tid, deler man ikke ut programmer her i Las Palmas.. Jeg oppfattet straks at vi nå var gått inn i Dvoraks verden – men jeg visste ikke hva, bare at det var fantastisk!
Etter konserten sa jeg til kvartettens musikere at de burde spille bare her, og ingen andre steder, fordi svært ofte spiller strykekvartetter i rom hvor musikken ikke forlater instrumentene. Det blir dødt og tørt, men her – i dette fabelaktige rommet med denne fabelaktige akustikken, her ekspanderer musikken på en måte jeg aldri har opplevd i noe annen rom. Klangen blir mer raffinert her enn i Kammersalen i Kraus-auditoriet, hvor jeg var igår kveld.
Det skulle vise seg at denne konserten var kvartettens første konsert sammen! De hadde jobbet fram resultatet de siste 2 månedene! De kalte seg ANIMUS. Det må bety noe sånt som: – La oss animere oss/ åndeliggjøre oss/sjeleliggjøre oss! – Og det gjorde de absolutt. Den første gang o.s.v. – forklarer vel intensiteten og grepet på musikken. De hadde sin førstegangsopplevelse med publikum. Og vi var så heldige å være tilstede ved fødselen av en storartet ny strykekvartett! Helt utrolig, etter alt strevet for å komme seg inn på denne konserten.
De hadde spilt Mendelsohns strykekvartett nr.6 og Dvoraks «amerikanske». Ingen gjør dem det etter. Kanskje ikke de selv en gang!
Navnene:
Cuarteto Animus:
Violiner: Beatriz Nucz Sánchez og Hubertus Schode Podillo
(Hun spilte 1.violin på Mendelsohn, han på Dvorak)
Bratsj: Doud Càceres Dérnz
Cello: David Rodrigez Mariero
(Med forbehold om at jeg har forstått håndskriften med blyant – for de har ikke ordnet seg med presentasjonkort ennå… = ferske varer!
Følg med! Disse er kommende stjerner! De kan bli av de skikkelig store! Dette er musikere som fremdeles enda er unge, men likevel er voksne med fartstid.
Så ble det øl og blekksprut på Madrid, og en rusletur med kamera gjennom Gamlebyen så de som reiser med meg på Facebook kan få se Triana-området i Gamlebyen Vegeta/St.Telmo-parken.
(Foto utlagt på min Facebook-side)
Las Palmas, søndag 6.desember – 2020
Dordi Skuggevik
PS: Spansk Dagsrevy fortalte nå at 6.desember er Spanias Grunnlovsdag! Da er det i grunnen pussig at bare VOX manifesterte og feiret! Men på Dagsrevyen sa de at det paradoksale i Spania nå, er at det er de som er mot Grunnloven, som sitter i regjering nå….
