Jeg var såvidt tilbake fra Rachmaninovs Vesper med Ensemble Dalì i Stangvik kirke nå i kveldingen, og hadde allerede formet en begeistret omtale i hodet, men idet jeg parkerer ved huset mitt, stopper en annen bil med en mann jeg ikke kjente, men jeg så han var i veldig opprør, og han sa at jeg var den eneste han kunne forestille seg å oppsøke i en lei situasjon, og at jeg måtte skrive om det han hadde opplevd.
Da han gikk herfra halvannen time senere, syntes jeg at jeg hadde lest flere romaner og opplevd flere teaterstykker, og dessuten så ansiktet hans ut som de gamle, kraftige ansiktene til menn her på indre Nordmøre i gammel tid – som en ser på bilder. Flott ansikt!
Jo, han var blitt oppringt idag av en «jælkalv» (= en fra samme konfirmantkull), og kompisen spurte om han hadde glemt 50-årsjubileet for konfirmantkullet deres. Gudstjenesten i Åsskard var ferdig, men han kunne rekke middagen på Sjøbruksmuseet i Bøfjoren. Han fjelga seg i en fart og tok på klær som var rene, mens de fleste lå og venta på vask.
Ved ankomsten ble han hilst av Dame nr.1 med at han ikke var riktig antrukket. Dame nr.2 fulgte på og sa at han skulle gå. Så kom nr.3, læraren/kyrkjesongaren, og hjalp til med å be ham gå. Han gikk, uten å innta festmaten på tallerkenen. Så kjørte han hit, for han visste ikke hvor ellers han skulle gå for å fortelle sin historie, sa han.
Tidligere på dagen hadde jeg fulgt med på høymessen i St.Olav domkirke i Trondheim på nettet (EWTN.no – Sankta Rita radio på Haramsøya), på første prekenen til vår nye diakon, snart prest – Florian fra sørvestre Tyskland, der han holdt en sabla god preken over gjestebudet der ingen av de inviterte kom, og der tjenerne ble sendt ut for å hente kreti og pleti de kunne komme over ved veikryssene. De fikk alle komme inn – men ikke han som ikke hadde tatt på festklær. Han ble utstøtt og jaget avgårde – ja, til helvete, tror jeg det var…
Sokerådet i Åsskard, som arrangerte jubileet, må ha lest denne teksten i dag – hvis de har samme tekstrekke som oss katolikker, og de må ha tatt evangelisten på ordet: Den som møter uten festklær blir jaget bort. Ren mobbing, spør du meg, og det har han som kom idag – opplevd mye av.
(Om presten var tilstede på jubileumsmiddagen, vet jeg ikke, for derom tiet historien.)
Han kom til rett adresse her på Glærum, for her slapp alle inn, og gjestfriheten i mitt barndomshjem var uten grenser. Far samtalte med de uventet ankomne, og mor bar inn mat. Dørene var aldri låst hos oss. At det kom noen uventet, var alltid velkomment, for da opplevde vi noe nytt.
Og takk for det.
Glærum, 15. okt. – 2023
Dordi Skuggevik
