Her i Spania foregår det en politisk thriller, som daglig utspiller seg på TV og i avisene, men dette gir ingen gjenklang i norske medier, selv ikke da «oppvigleren» fra Catalonia hadde møte med utsendinger fra Færøyene og Grønland i København nå nettopp. Eks-provins-president Puigdemont er altså kommet helt opp til København og driver «oppvigleri» med de gamle norske provinsene som lenge har ligget under Danmark – men, likevel interesserer dette ikke norske media!
Jeg har sendt 2-3 mailer til politisk redaktør i VG, og påpekt at VG, som eneste norske avis som trykkes i Spania – slik at dagsutgaven kan kjøpes av alle oss nordmenn i Spania og på Canariøyene, burde holde oss informert. Det er kommet et lite frimerke enkelte dager etter det, men det er tydelig at «nyhetene» ikke er særlig oppdatert. Vi sitter her nede i Spania og prøver å trenge igjennom språkbarrièren på spansk fjernsyn for å få med oss hva som skjer, for Catalonia-krisen går for fullt på spanske TV-nyheter hele tiden. Jeg har fransk hovedfag, og klarer til en viss grad å få med meg hva som blir skrevet på nyhetstekstlinjene som ruller under selve bildet på skjermen. Dessuten ser jeg minespillet og kroppsspråket på alle disse velkledde, kultiverte kvinner og menn som snakker om Catalonia og fraksjoneringen av Spania i et stadig mer dystert lys.
Så stod provins-eks-president Puigdemont i København og ble krysseksaminert av professorinnen fra «Centre for European Politics», foran en vegg med TV-kameraer, kameraer og folk som stod oppetter alle vegger – og fikk seg forelagt følgende krasse og inkvisitoriske spørsmål: Ønsker De en balkanisering av Europa? Ønsker de at hundrevis av små land skal få ha sin egen etnisk rensede befolkning?» «Hva mener De med ordet demokrati?»
På sitt mangelfulle engelsk, og med en fullstendig mangel på mimikk som preger Puigdemont, prøvde han å svare – mens han bevarte dette stivnede gliset som har preget ham hele tiden. «Puigdemonts fiasko i Danmark.» skriver spanske aviser idag. Han avsluttet i Danmark med å si: «I Spania finnes det ikke noe demokrati. Spania lever fremdeles under Francos skygge.» Det presterer han å si nå når Spania nettopp har feiret eks-kong Juan Carlos sin 80-årsdag, der det ble markert av statsministeren at Kong Juan Carlos var «nøkkelen til demokratiet» i Spania», etter at Franco faktisk var den som innførte demokratiet i Spania – etter å ha holdt Spania sammen etter den forferdelige borgerkrigen, hvor Spania ville ha endt som et Sovjet-diktatur, hvis ikke Franco hadde vunnet over den internasjonale kommunismen som ville inn og overta Spania den gangen.
Det var pinsamt å se hvor ubehjelpelig Puigdemont var på TV fra København. Så – hvem og hva er han? Så langt er det mitt inntrykk at det dreier seg om en romantisk ny-kommunist med hang til anarkiet. Hans gruppe/parti sprang opp litt på samme måte som bevegelsen som bragte Macron til presidentpalasset i Paris, men Puigdemont deler rolle med tidligere statsminister Zapatero i Spania – en mann som også prøvde å åpne borgerkrigs-kløften i det spanske folk igjen, før han diskret forsvant i kulissene og historiens glemsel. Han fikk nettopp sitt pass påskrevet i spansk TV – som den som hadde ødelagt spansk økonomi for lange tider fremover. Nylig var han å se på TV sammen med koryféene i Venezuela, hva han nå driver med der, etter å ha revet ned Francos navn fra mange gateskilt pluss flere rytterstatuer av Franco. Han forsvant diskret etter å ha lansert at Francos sarkofag skulle fjernes fra mausoleet vest for Madrid, for å bli forflyttet til kirkegården der han kom fra. Trolig ble Zapatero innkalt på teppet den gangen til Kong Juan Carlos – og spurt om han ønsket å gjenoppta borgerkrigen i Spania. Zapatero husserer nå kanskje i Venezuela, mens Puigdemont er begynt å hussere med Færøyene og Grønland, som ikke Catalonia er nok.
Forleden gikk spansk teater inn på scenen med en elegant karikatur av Puigdemont: Den godt voksne skuespilleren og teateriscenesetteren Albert Boadella stod fram som den imaginære presidenten fra det imaginære landområdet Tabarnia – som ville kjempe for å bli selvstendig fra republikken Catalonia. Han holdt en oppildnende tale som han avsluttet med å slå venstre hånd inn i høyre albue, så høyre underarm spratt opp med knyttet neve – tegnet på potens. Videoen av talen gikk igjen og igjen gjennom nyhetssendingene.
Puigdemonts godt kalkulerte provokasjon med demonstrasjoner i Barcelona, fikk ordensmakten ut på gaten. Nærbilder av ordensmakten i aksjon ble fotografert og filmet, og spredt på TV og internet – og som alltid: når ordensmakten går til aksjon, er det ikke vakkert, men Puigdemont oppnådde det han ville – tilslutning fra folk som hisset seg opp over politiet i aksjon – pluss at Statsministeren satte Grunnloven i aksjon og fengslet tre av Puigdemonts tilhengere – mens Puigdemont stakk av til Brüssel, noe som på TV her har gitt ham navnet «haren». Puigdemont er ikke blitt populær av å stikke seg bort i Brüssel. Folk kaller ham feig. Regjeringen i Madrid har overlatt saken til Høyesterett, men rettsapparatet har nølt med arrestordre og lar «Haren» løpe fritt – og lar ham «dømme seg selv ut av egen munn» som de sier i England. Høyesterett lar ham altså skjemme seg ut – dumme seg ut, kan vi kanskje si, og dermed blir de kvitt ham på en enkel måte. Kanskje ender også han opp med å bli avbildet sammen med koryféene i Venezuela.
Puigdemonts folk fikk flertall i delstatsforsamlingen i Catalonia, og deres Roger Torrent ble valgt til delstatsparlamentets formann/president. Da han igår skulle offentliggjøre dette nykomling-partiets presidentkandidat for delstatsparlamentet, hadde han én kandidat: Puigdemont. Idag reiser han til Brüssel for å snakke med «reddharen». Rajoys kommentar til det: «Denne reisen vil svekke delstatsforsamlingens verdighet.» Rajoys har også sagt: «Puigdemont vet at det å ikke respektere loven – det gir konsekvenser.» Han sa også: «I Catalonia finnes det ikke noe alternativ til Loven. Høyesterett har saken, og de kan på nytt sette i verk sin anholdelse av Puigdemont.» Roger Torrent sier at Puigdemont bør forsone seg med Rajoy, og det er kanskje derfor han i dag reiser til Brüssel for å snakke med «Haren». Det er også sagt idag, at Puigdemont kan reise til Catalonia for sin innsettelse som delstatsforsamlingens president – uten risiko, slik saken står pr.dato. Men, Torrent er kommet med en svært skjebnesvanger uttalelse: « Man kan politisk gå imot legislaturet»…Mot lov, rett og domstoler altså! Da skal det bli røre i Spania! Man må virkelig spørre seg – er disse folkene regelrett dumme og naive, eller er de eksponenter for den nykommunismen vi ser stikker hodet opp her og der i verden i dag?
Spanias vise-statsminister, den unge, kultiverte og meget taleføre kvinnen Sra. SantaMaria, kommer nå mer og mer på banen. Hun understreker det Rajoy sier – men med skarpere krutt: «Puigdemont’s politiske prosjekt er Puigdemont.» «Puigdemont er ikke Catalonias fremtid. Han er fortid.» «Vi er fremdeles åpne for dialog».
Hvis Puigdemont og hans tre medarbeidere som nå sitter i varetekt for oppvigleri, blir stilt for retten – nå når det er Høyesterett som har saken, så vil tiltalen dreie seg om: Opprør, demagogisk aktivitet og økonomisk vanstyre.
Dette handler alt om fraksjonering av Europa. Catalexit er sikkert inspirert av Brexit. «Sammen er vi sterke» – sier Grunnlovens og Madrid-regjeringens tilhengere. Ja, når hele Spania står sammen, så er landet et hovedland i EU, et land det folk står fram på TV som seriøse, kultiverte, velutdannede, scenevante og taleføre. Et land som preges av gjennomført kvalitet i alle ting, fra læret i skoene du kjøper – til akustikken i konserthuset her i Las Palmas. Spania snakker seg gjennom denne saken, og ingen programledere avbryter tankerekkene – slik som i NRK TV i Norge. Vi får håpe det fører til en fredelig slutt på denne saken. Spania har lidd nok opp gjennom historien. Og: Europa trenger et HELT Spania!
Las Palmas 24. januar – 2018
Dordi Skuggevik