Kategori: Ukategorisert

Når en flykning/asylsøker fra Somalia har fått universitetsutdanning i både Skottland og i Norge, og har dobbelt statsborgerskap – både somalisk og norsk – og er blitt statsminister i sitt opprinnelsesland Somalia – da bør han repatrieres/deporteres – og bli fratatt sitt norske pass og statsborgerskap, for han har ikke lenger bruk for norsk statsborgerskap med de rettigheter det gir. Han har ikke bruk for det! – Det bør den mest tungnemme godfjott på Stortinget forstå!

Somalieren som var imam  i moskéen i Kjøpmannsgata i Trondheim reiste jo også hjem og ble president i Somalia en periode. Jeg husker ikke navnet hans i farten, men jeg har møtt ham og snakket med ham mens han var imam i Kjøpmannsgata moské i Trondheim – rundt millenniumskiftet.

Det er nærmere 40.000 somaliere i Norge. De bør alle nå repatrieres/deporteres til sitt opprinnelsesland, med barn og barnebarn. Norge har investert svære summer i denne folkegruppen, både med direkte økonomisk støtte til livsopphold, og etterhvert i utdanning for deres barn og barnebarn. Den unge somaliske befolkningen i Norge vil være en kraft og en positiv injeksjon i sitt opprinnelsesland Somalia når de vender tilbake. De vil representere et løft for landet, en modernisering, et sivilisasjonsprosjekt. Norge kan gi hver enkelt f.eks. 100.000 kr. som startkapital, og sende dem hjem. Det vil være et av de mest effektive U-hjelpsprosjekter Norge kan foreta seg. Det er helt opplagt – ja, selv for den mest tungnemme norske politiker – må det være klart som dagen.

Så var det Islam: Islam er lite kompatibel med et kristent samfunn. Selv om få nordmenn idag spinger på Bedehuset eller møter opp i Kirken, så ble Norge for 1000 år siden konstituert som et kristent samfunn. D.v.s. at Norges konstitusjon hviler på kristne grunnprinsipper og kristne menneskerettigheter, selv om Stortinget prøvde å avkristne Norge med sitt betenkelige vedtak for noen år siden, men der Kongens veto stoppet kravet om at monarken ikke skal bekjenne seg til Den evangelisk lutherske kirke. – Ikke i min tid, sa Kong Harald.

Det er enklere både for den somaliske befolkning i Norge og for oss andre her i landet at de vender hjem, med sin moderne utdannelse og sine friske penger fra Norge – MEN; uten norsk statsborgerskap! De bør ikke være returnerbare.

Eritreere, kenyanere og kongolesere som er kommet til Norge og har søkt asyl, er kristne. De er derfor mer kompatible med det norske samfunnet. De integrerer seg langt lettere enn de som bekjenner seg til Islam.

Glærum, onsdag i Den stille uke – 2020

Dordi Skuggevik

Hver morgen sitter jeg nå i sengen og er via PC-en tilstede på Pavens morgenmesse kl.7 via www.vatican.va. Den foregår i Sankta Marta-kapellet i det nye boligkomplekset inne i Vatikanet. Organisten synger mer enn han spiller orgelet. Han vokste opp som guttesanger i en kirke i Paris, og var deretter med på å stifte det gregorianske koret i Paris, da han var 15 år gammel. De ble opplært av munkene i Solesmes, som siden 1830 har arbeidet med å hente den gregorianske sangen opp av de gamle pergamentene. Han synger stort sett fra dette repertoaret – med stor ekspressivitet.

Selv om jeg ikke forstår alt som blir sagt på italiensk, var det en alvorlig Pave idag, noe som ble understreket av smerten i stemmen til sangeren. Før messen snakket Paven om den store ‘calamitet’  – den store forferdelse og ulykke som ser ut til å vente oss i enden av den utviklingen vi nå er vitne til med Corona-epidemien.

I sin preken snakket han om fattigdommen, der han tok som eksempel de 15 fattige familiene som tok i bruk en nedlagt fabrikk i Buenos Aires, for å ha et sted å bo – den tiden han var erkebiskop i denne byen. Han snakket om verdens fattigdom som er et resultat av det rent strukturelle i den globale økonomien av idag. – Og dette dreier seg ikke om kommunisme! – sa han, avslutningsvis. Han minnet om at Kristus sa: «De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid hos dere.» Så gikk han inn i nattverdsliturgien, der Kristus alltid er tilstede.

De fattige er denne Pavens prosjekt. Valget av navn, der han tok navnet etter Frans av Asissi, var en programerklæring. Det var noe helt spesielt idag med Paven. Han var svært alvorlig, for trolig vil fattigdom bli et enormt problem i andre enden av Coronaens løp, slik den også nå ser ut til å rasere nærøkonomien, ikke bare den globale økonomien. Det handler etterhvert helt fundamentalt – om det daglige brød. Med Påsken som bakgrunn, vil det bli en alvorlig Påske dette året.

Glærum, mandag i Den stille uke – 2020.

Dordi Skuggevik

I internettstrømmingen av messen på www.katolsk.no/Youtube fra St.Olav katolske domkirke i Oslo idag, Palmesøndag 2020, hører jeg at Landshøvdingen Pilatus nå er blitt Guvernør… og at Jesus sier til «en av dem» – som grep til sverdet: «Stikk sverdet på plass igjen!» Peter er her blitt «en av dem» – han er ikke lenger navngitt i denne bibelversjonen. Og hvor skal Peter stikke sverdet?

Jeg skvatt i stolen, og lurte på hvor Jesus nå mente at Peter skal stikke sverdet, for jeg vet fra før av at det var Peter som dro sverdet, selv om ny bibelversjon har anonymisert ham, uvisst av hvilken grunn. Hvor er den rette «plass» for sverdet? tenkte jeg. Som de fleste filologer vegrer jeg meg for å kjøpe, og å se inn i nye bibeloversettelser. Jeg gruer meg til å se hva de nå har funnet på med Den hellige skrift.

Jeg gikk deretter til bokhylla og hentet ut alle versjoner av Johannes-evangeliet jeg har, unntatt den arabiske, som jeg plukket opp fra en gratis stabel i en lesekrok/hotellgang i Antalya i Tyrkia i 2012. Mørkerødt skinnbind! Gullsnitt!

I psalmebogen til Maria Halvardsdatter Ansnes – som hun har signert i 1812, står det: Jesus sagde til Peder: Stik dit Sværd i Balgen; thi han som tager Sværdet, han skal omkomme med Sværd.»Dette siste, om å omkomme ved sverdet, har Marias psalmebog til felles med dagens bibelversjontekst.Maria Bakken har signert på nytt i 1868. Pilatus er forøvrig her titulert som Landsherren.

Så tar jeg frem min Bibel fra lærerskoletiden i Bergen, der Peter stikker sverdet i skjeden! Se det kunne man fremdeles gjøre i 1964 da denne bibelen ble trykket. Kanskje var det ikke så overraskende at Feminismen oppstod på den tiden, selv om det må være en flott oppgave å omslutte sin manns pryd med skjeden.

I Bibelen med kornaks på – fra tiden som lærer i 1985: Peter stikker her sverdet i sliren.

I Det nye testamentet og salmane, som jeg fikk til konfirmasjonen i 1959, trykket i 1956, står det: – Då sa Jesus til Peter: Stikk sverdet ditt i slira!

Jerusalembibelen – Osty-versjonen på fransk, 1973: Remets le glaive au fourreau! (= Futteralet) Altså: Stikk sverdet tilbake i futteralet.

Ny italiensk lommebibel 1974/1997: Rimetti la tua spade nel fodero!( = Futteralet) Stikk sverdet ditt tilbake i futteralet.

King James Bible – Michelangelo version, New York 1965: Put up thy sword in the sheath. (Uffda – svært nær – shit, hvis man ikke observerer den lange vokalen i sheat!) Hvis enkle engelskspråklige kirkegjengere her assossierer det folkelige «get stuffed» i denne sammenhengen – så betyr det at Peter skal stikke sverdet sitt opp i ræva si. Uffda, som norskamerikanere er så stolte av å kunne si.

Bibel.heute – lommeutgave i ‘dongeridress’ – evangeliene og salmene, gratis utdelt på gaten i Bremen 2018: Steck das Schwert weg! Befahl Jesus seinem Jünger. Få bort sverdet! – skulle det bli. Hvorhen det skal plasseres, har man her hoppet over.

Så: Hvorfor kunne ikke disse bibelrevisorene i Norge rett og slett bruke ordet – SLIRE? Det er fremdeles ordet vi bruker for futteralet som beskytter kniver og lignende redskaper og våpen i vår kultur. SLIRE!

Og når det gjelder Pilatus: Når Rådmenn nå skal bli Direktører i Norge, må vel Lands/høvdingen/herren få bli Guvernør, selv om jeg ville ha forblitt Landshøvding, hadde jeg vært Pilatus. Landshøvding er en langt mer staselig tittel. En tittel med swung! Og hver jul vil jeg gjerne høre tidspunktet for Jesu fødsel bli forkynt fra lesepulten i kirken, slik det alltid har vært forkynt: – det var på den tid da Quirinius var landshøvding i Syria!       

Kjære bibelspråkmekkere: Julen blir ikke den samme uten Landshøvdingen Quirinius! Amen! Amen! Amen!

Glærum, Palmesøndag – 2020.

Dordi Skuggevik

Filolog!

Jeg hører organist/forsanger i Santa Marta-kapellet synge idag før Pavens inngang til messen som strømmes på www.vatican.va kl. 07 hver dag nå. Jeg blir svært grepet av sangen, og sender mail til ham og spør hva han sang. (Vi har vært på turnéer sammen med Chœur Grégorien de Paris både i Øst og i Vest.)

Så kommer det mail igjen, og det er bare å klikke på linken, så skjer vår tids mirakel: Partiturer kommer ut med både kvadratskrift, vanlig noteskrift, latinsk tekst, engelsk tekst, solo vokal med 2-stemt omkved, solostemme med pianoakkompagnement!

Teksten er meget vakker:

Parce Dómine, parce pópulo tuo,

ne in ætérnum irascáris nobis.

= Spar Herre, spar ditt folk.

Vær ikke for evig sint på oss.

(Det er flere vers.)

Kan det sies bedre i denne Corona-tid?

https://en.wikipedia.org/wiki/Parce_Domine

Glærum, 2.april – 2020

Dordi Skuggevik

Nå må Kina se til å desinfisere svinestiene sine!

Jeg er født i 1945, og har opplevd både Asia-syken og Hongkong-syken, uten å bli syk. Jeg regner derfor med at jeg heller ikke skal bli syk av Kina-syken 2020 (Corona) som nå er ankommet mitt habitat. (Bank i bordet!)

Jeg vokste opp med storparten av barndommen tilbragt i et fjøs. Jeg hadde ørebetennelser, halsbetennelser, bihulebetennelser, bronkitter og lungebetennelser og alle barnesykdommene. Jeg lå der så ensom på det store stueloftet som regel 2 uker pr. omgang. Trolig må jeg ha blitt immun mot det meste – slik at Kinas store eksportvare – de store pandemiske virusinfluenaene ikke lenger bet på meg.

Dr. Halvorsen stod opp en natt i min barndom, kjørte fra Rindal til Glærum, ankom kl. 04 og kjørte i meg et glass med penicillin i pulverform. Mor repeterte dette noen ganger, til jeg bet tennene sammen og nektet å ta til meg det illesmakende remediet. Jeg ble nå frisk, bortsett fra at tjukktarmen min aldri mer ble helt den samme. Den tror den er en mektig pytonslange, og at den derfor kan gjøre hva den vil, når den vil.

Alle disse fæle epidemiene kommer fra Kina. De begynte reisen via Silkeveien i gammel tid, og holder på enda. Nå tar de fly, for det meste.

Resten av verden må nå stille krav til Kina om at de må se til å rense opp i sine svinestier, helt konkret! Det må tas helt fra grunnen. Brønner, dass og  grisebinger kan ikke lenger ligge ved siden av hverandre.  Forholdene på disse matmarkedene med døde og levende dyr omenannen, må det bli en slutt på. Her må man ikke ta hensyn til kinesernes gamle tradisjoner og såre tær. WHO må se til å gjøre vei i vellinga! Vi finner oss ikke i det lenger! Ballen ligger på WHO’s banehalvdel. CHOP-CHOP!

Glærum, 1.april – 2020.

Dordi Skuggevik

Da NotaBene bokhandelkjede gikk konkurs før jul, var det den eneste frie og uavhengige bokhandlerkjeden som forsvant. De andre er eid av forlagene.

Jeg skulle ha signert den nye boka mi om Olavsjubileet i Normandie – den 21.desember, på NotaBene Surnadal, men det ble det jo ikke noe av da. Jeg fikk signert et par på Bjørnsonfestivalen, men det er ikke så lett å selge bøker ved siden av kjendiser som Knut Ødegaard, Edvard Hoem m.fl.

Dette var uten tvil konkursrytteri: Butikkene ble fylt opp til jul, så slår man seg konkurs, og selger ut alt – mens de som leverte varene ikke får noe. Når jeg, slik som de andre, ber om å få pengene våre, blir vi henvist til adressen som opererer booppgjøret. Vi henvender oss, men blir vist videre til en neste og så til en neste – med det resultatet at vi gir opp, selvsagt. Stygg sport! Og de får dø i synden, for vi som har levert bøker til dem, er rettsløse.

NotaBene her i Surnadal hadde en velfylt hylle med bøker av lokale forfattere, og vi mistet alle mye penger. Jeg mistet over 6.000.  Surnadal kommune nok mest, antar jeg, fordi de solgte de nye bygdebøkene her.

Til dette kommer at vi lokale bokprodusentene trodde at vi hadde et kommisjonssalg gjennom bokhandelen, men så blir det påstått at det var et vanlig kassasalg, og det bidrar da til at vi mister pengene våre. Jeg fikk heldigvis overta restopplaget av mine bøker i butikken, både her og på Molde. Jeg håper at de andre også fikk det.

I disse Corona-tider kan det jo være kjekt med nytt lesestoff, så når det gjelder mine bøker, kan de kjøpes på kjøkkenbordet her, eller på nettbokhandelen.

Boka mi om en reise i Indokina i 2011, hadde den vanskjebne at innehaveren av forlaget ble blind og måtte avslutte forlaget, så jeg måtte kjøpe opp restopplaget av min egen bok = 70.000 i tap, og bøkene ligger daue i kjelleren.

DISSE BØKENE ER FREMDELES I SALG:

Utvandringshistorie fra Nordmøre, Stangvik og Surnadal prestegjeld:

Jeg har fremdeles noen her, og noen selges fremdeles av Bokloftet på Løten brenneri (!)

340 kr.

Reisens Rom. Indokina 2011 (Reiseskildring) Selges bare hos meg. Corona-tilbud (!): 200 kr. (Du kan ligge på sofaen mens du reiser!)

Tante Borg: Hæmlengtfjor’n. Dikt av Ingeborg Solem f. Glærum, med rammetekster av meg, med dialektdiktene innlest på innlagt CD. Jeg har noen her, og boka kan ellers kjøpes på nettbokhandel, fortrinnsvis hos forlaget: Licentia i Bodø. 380 kr.

Haustferd i Europa. Olav den Helliges 1000 år. Dåpen i 1014. Dåpsjubileet i 2014. Kolofon forlag 2019. 340 kr. (Egentlig en reiseskildring.)

Jeg har noen her, men ellers selges boka av alle nettbokhandler, fortrinnsvis av forlagets nettbokhandel.

Messer i Murmansk – Solum forlag 1990: Vil noen lese boka mi om turnéen i Sovjet med Henning Sommerro og Paris’ gregorianske kor rett før Kommunismens sammenbrudd, finnes boka mi om det på biblioteket. Biblioteker som ikke har den inne, kan låne den inn. Ellers utsolgt fra forlaget.

I Frankrike heter det nå at denne turnéen var instrumental i å rive jernteppet…

Intervjuene med Pater Olav Müller, politisoldat i Sverige og i Finnmark under krigen, senere katolsk prest i Møre og Trøndelag – kan leses digitalt:

E-bok: ISBN 978-82-991394-2-7

Ellers skriver jeg nå på en bok med tittelen: DEN TAUSE GENERASJONEN – Nasjonal Samling, Farfar, Far og oss andre.

En amerikaner som var her ifjor sommer, sa: «Hvis du har en formue, og du ønsker å kvitte deg med den, så kan du bare skrive en bok.» Mine bøker har enten gått i balanse, eller gitt meg en skikkelig økonomisk baksmell. Det er bare de som skriver oppdiktede historier som tjener penger på det, fordi de har alltid et forlag i ryggen som stiller opp med et stort reklameapparat. Jeg gidder ikke lese oppdiktede bøker, og jeg gidder ikke skrive oppdiktede bøker – fordi jeg synes virkeligheten er langt mer spennende enn det som er oppdiktet.

Nå får vi ARK bokhandel her i Surnadal, har jeg hørt. Den kjeden er forlagseid, og derfor tror jeg ikke de vil selge bøker av oss lokale forfattere.  Men, den som lever får se. Imens har jeg bokhandel her på kjøkkenbordet mitt.

VELKOMMEN!

(Men jeg praktiserer ikke VIPS! Ta med kontanter – eller du får regning som betales i banken.)

Glærum, 24.mars – 2020.

Dordi Skuggevik  

Imorges kl. 7 klikket jeg meg inn på www.katolsk.no og videre inn på Media Vaticana direkte-strømming – og plutselig «satt jeg» i kapellet i det nye, moderne boligkomplekset Casa Santa Marta i Vaticanet, hvor også Paven nå bor, og hvor han feirer sin daglige morgenmesse i kapellet som er på størrelse med et klasserom.

Kamera gikk helt innpå ansiktet hans flere ganger, slik at det ble et ansikt til ansikt møte over alteret med vår Hellige far. Det ble en alvorlig og høytidelig stund i disse Corona-tider som er ekstra dramatiske i Italia. Til slutt ble hostien – Herrens legeme, satt inn i en monstrans som ble stilt midt på alteret, mens alle satt stille en lang stund i Herrens nærvær.

Katolikkenes teologi omkring nattverden går på dette med real-presens, som betyr at det innviede alterbrødet reelt er Kristi legeme. (Real-presens = reell tilstedeværelse.) Derfor vil den som går inn og overværer denne digitaliserte messen på internett, se at en prest kommer frem når Paven igjen tar hostien ut av monstransen, presten får lagt Herrens legeme i hendene, og han bærer det så ut av PC-ruten – og legger det inn i det skapet som kalles tabernakelet. – Hostien(e) blir ikke tømt ned i «kjeksboksen» igjen, slik som i ikke-katolske kirker. Er alterbrødet blitt consecrert/innviet/helliggjort, så forblir det Herrens legeme.

Det har skjedd mye uventet disse siste dagene etter at Coronaen slo inn i  hverdagen hos oss. Noe av det som har overrasket meg mest, er hvor moderne den gamle katolske kirken har vist seg å være – slik den har grepet an problemet med at kirkene blir stengt. Biskop Eidsvig i Oslo var tidlig uten med strømmet messe fra sitt private kapell.

Den katolske kirken har satt opp meget strenge regler i disse Corona-tider. Da jeg leste forskriftene som er satt opp av biskop Berislav Grgič i Tromsø, forstod jeg hvor alvorlig situasjonen virkelig er. Se www.katolsk.no 

Åndelig communion/nattverd blir forklart for folk nå når kirkene er stengt. Det er ikke noe nytt, for det blir praktisert av dem som bor for langt fra en kirke til å kunne gå i messen, men nå blir ‘åndelig communion’ aktualisert for alle. At det kan kombineres med strømmede messer, slik som fra Pavens morgenmesse, er noe helt nytt, bortsett fra de årlige messene fra Peterskirken julenatt og påskenatt på TV.

Skriftemål uten prest er også noe nytt. Folk anbefales ganske enkelt å tale direkte med Gud, nå når skriftestolene ikke er tilgjengelige. Man får jo ikke prestens rådgivning i en slik situasjon, men man blir gitt en slags nødrett.

At det er Paven selv som får sin messe strømmet, viser hvor alvorlig han ser på situasjonen. Paven fikk selv en gang en stygg lungeinfeksjon, som resulterte i at hans ene lunge ble fjernet, og derfor synger han ikke under liturgien – så han av alle, vet hva som foregår nå.

Når selveste Paven er den forrettende prest, og han sitter der og kontemplerer Herrens nærvær i monstransen sammen med oss, så er det en svært sterk opplevelse for alle katolikker i verden. Meldingen er: Vi er ikke forlatt av Gud, selv om mange hundre som taler det vakre italienske språket – dør hver dag nå.

Glærum, snart Maria budskapsdag  (25.mars) – 2020.

Dordi Skuggevik

Den stusslige rapporten på side 15 i «Driva» fra 18. mars, fikk meg nesten til å gå til sengs et par dager. Der står det en håndfull politikere fra indre Nordmøre og den nye trønderske utkantkommunen Rindal – og tenker smått, smått og smått. Det er så rart at politikere i vårt område aldri greier å brette ut et kart og se sammenhengene i trafikksystemene. Det er så stusslig at jeg forstår ikke at jeg gidder å kommentere det oftere.

For det første: De kunne lagt møtet sitt som en ekskursjon til den nye veistrekningen Meisingset – Tingvoll, slik at de alle kunne sett hvordan en moderne vei idag skal se ut. Det er slik veien mellom Bolme og Fannrem må bygges!

Møre og Romsdal hadde inntil nylig 4 av statsrådene i regjeringen. (Nå har de ingen…) En av dem var samferdselsminister og bemødiget seg helt opp på Rindalsskogen – FORDI HAN INTERESSERTE SEG FOR DEN INDRE SNARVEIEN ÅLESUND  – TRONDHEIM!!! Hvorfor interesserte han seg for den? Fordi han er sunnmøring! Samferdselsministeren ble tatt med til Rindalsskogen av formannen i samferdselsutvalget i Møre og Romsdal – Frank Sve. Han er også sunnmøring – OG INTERESSERER SEG FOR DEN INDRE SNARVEIEN ÅLESUND – TRONDHEIM!

Disse to sunnmøringene vet at brua over Todalsfjorden er nøkkelen til snarveien Ålesund – Trondheim. De vet at denne brua koster 1,5 milliarder, mens brua over Halsafjorden koster 20 milliarder.

Sunnmøringene har skaffet seg en satellitt fra universitetet i Trondheim – innen teknologi og akademia. De ønsker rask vei – FORT FRAM! – mellom Ålesund og Trondheim. Og det er denne veien over Todalsfjorden de finner interessant. De har allerede bygget Tresfjordbrua. De vet at det allerede er flotte, moderne  tuneller Øksendalen – Sunndalsøra og Sunndalsøra – Ålvundeidet. De ser for seg tunnel Isfjorden – Øksendalen. Da blir det Ålesund – Trondheim FORT FRAM! – Hvis veien Bolme – Fannrem bygges ny og moderne.

Men hvorfor forstod ikke politikerne i Rindal og Surnadal hva som foregikk da samferdselsministeren og formannen i Møre og Romsdal samferdselsutvalg stod oppe på Rindalsskogen – og også beså seg på stedet for Todalsbrua?

De lokale politikerne forstod ikke at en statsråd står over partipolitikken. Derfor gnurte de nesen ned i skrivepulten sin og gjentok og gjentok: – Han er en Frp-er! Han er en Frp-er! Og dessuten er han en satans sunnmøring! Og fordundre meg – han har med seg en sunnmøring til også! Fy! Å Fy!

Jaja. Kristin Sørheim kom ikke til møtet i Rindal. Hun rappa stillingen som leder for samferdselsutvalget fra Frank Sve etter rått spill – og der gikk toget for Todalsbrua – og dermed ny vei Bolme – Fannrem. For som alle i Tingvoll kommune er Kristin Sørheim bare interessert i Halsa-brua og E39 over folk’tomme berg utover til Hemne. E39 fikk dessverre feil plassering fordi Ola Fiske gikk ut og pessa under avstemningen, fordi han ville ikke ha E39 over ekrene sine på Fikjta!

Nå venter vi av Rindal at de klarer å få bygd skikkelig vei Bolme – Fannrem, for noe må de vel få igjen for at de nå sender fylkesskatten sin til trønderne, selv om de fremdeles varmer seg i senga hos nordmøringene i Surnadal. Den nye brudgommen fra samferdselsutvalget i Trøøndelagen, som deltok på møtet i Rindal, han ville jeg ikke ha satsa livet mitt på. Dessuten kan han bare det ene ordet trønderne kan: BOMPÆNG! BOMPÆNG! – Og det vil vi IKKE ha!

Eliminering av Berkåk-svingene bør komme i annen rekke. Bilene fra Pipelife kan kjøre inn på E6-en på Klett så lenge. Og så venter vi at politikerne både i Rindal og Surnadal kjøper seg kart og prøver å se de store sammenhengene.  

Glærum,20.mars – 2020.

Dordi Skuggevik

Vi er mange som spør oss nå – om ikke Norge tar rotta på seg selv, mens vi venter på at Coronaen skal ta oss. Vil Norges næringsliv og både makro- og mikro-økonomi ligge med brukket rygg når Coronaen omsider kommer?

Igår kunne vi se søta bror renne på ski i Dalarne og holde lystig lag på Afterski, mens TV-kameraet kunne vise oss at i Trysilbakkene var det ikke en sjel.

Når en ser på tallene for dem som dør her i landet av en hellig alminnelig årlig influensa, virker det helt tullete å ødelegge landets og familienes økonomi mens en venter på en influensa som for oss vanlige folk med vanlig helse, ikke er farligere enn en vanlig årlig influensa.

Når gikk respekten for Corona-viruset av sporet og ble hysteri, ville slag i luften og selvpåført død før denne antatte Svartedauen kom fram til døra vår? Det vil ta lang tid for samfunnsmaskineriet å komme til hektene igjen. Samfunnshjulene burde trolig rullet og gått som vanlig, mens folk sykmeldte seg etterhvert som Coronaen la dem ned noen dager, slik influensaer gjør. Det er slik svenskene forstår situasjonen. Og de oppfører seg deretter. Trolig har de tolket situasjonen rett.

Glærum, 19.mars – 2020.

Dordi Skuggevik

På TV-ruta rakkes det nå stadig vekk ned på hjem og familie. Offentlige «tanter» står frem og forteller oss hvor forferdelig farlig det er å være barn i norske hjem – nå når Coronaen stenger skolene.

Jeg er helt sikker på at masse barn er kjempeglade for å slippe å gå på skolen der mobberne lurer på dem.

Denne kampanjen – vil jeg kalle det, fra de offentlige «tantene» er tydelig ledd i kampanjen fra venstresiden i politikken som har som langsiktig mål at staten skal overta all omsorg og oppdragelse av våre små mennesker. Nå ser de sitt snitt til å bearbeide folkeopinionen til å bevege seg i denne retningen. NRK gir «tantene» talerstol stadig vekk.

Pass på!

Glærum, 19.mars – 2020.

Dordi Skuggevik

Tidligere lærer og rektor.